Minne

Gjennom tidene har minne kommet i mange forskjellige former, størrelser og type teknologi. Det vi i dag snakker om når vi sier "minne" er det som også er kjent som "systemminne" eller RAM (Random Access Memory), som er små modulkort på størrelse med en stor pakke tyggegummi. På en slik modul sitter det flere minnebrikker og disse kommer i forskjellige størrelser, noe som til sist avgjør størrelsen på selve minnemodulen. I dag finner man slike moduler fra 128 MB til 2 GB. De aller fleste maskiner har to eller flere plasser for slike minnemoduler, og fysisk er det enkelt å bytte de ut eller sette i en ekstra.

ROM og RAM

Oppsummering : ROM brukes til oppbevaring av programmer hvile RAM brukes av programmer til å holde midlertidige data. RAM er en type minne som kan nås ikke-sekvensielt, mens ROM er en type minne som bare leses i typisk drift. ROM er ikke-flyktig mens RAM er flyktig. RAM er betydelig raskere enn ROM.
RAM er Random Access Memory. Dette er gjenbrukbare minne som datamaskinen bruker til å kjøre programmer. ROM er Read Only Memory. Dette er minne som har data permanent skrevet på det og er vanligvis ikke gjenbrukes.

SRAM og DRAM

There are two types of Random Access Memory or RAM, each has its own advantages and disadvantages compared to the other. SRAM (Static RAM) and DRAM (Dynamic RAM) holds data but in a different ways. DRAM requires the data to be refreshed periodically in order to retain the data. SRAM does not need to be refreshed as the transistors inside would continue to hold the data as long as the power supply is not cut off. This behavior leads to a few advantages, not the least of which is the much faster speed that data can be written and read.

(Dynamic Random Access Memory) utgjør det vanligste minne i datamaskinen. I DRAM-brikkene lagres hver bit som en ladning på en kondensator som er koblet til en transistor. Kondensatoren klarer ikke holde på verdien, så må derfor oppdateres hele tiden.

SRAM (Static RAM) bruker 6 transistorer på hver bit, men er mye enklere og hurtigere i drift. Den beholder verdien så lenge strømmen er på.

SSD

Solid state drive (SSD) er et lagringsmedium som benytter flashminne istedenfor mekanisk/magnetiske plater til å lagre data. Siden den ikke har bevegelige deler, er søketiden raskere enn for en mekanisk harddisk og tåler bedre støt enn vanlige harddisker. SSD støyer minimalt. De er per i dag (2016) fortsatt dyrere per byte enn tradisjonelle harddisker, men prisen har falt gradvis de siste årene. En Samsung 500 GB 850 evo koster i 2016 rundt 1500 kr, sammenliknet med 830-modellen som kostet det dobbelte da den ble lansert.Grunnen til at prisen faller er at det brukes 3 celler slik at ting lagres 3-dimisjonalt, som gjør det mulig å produsere mindre SSD og få mer plass per tomme.
Dagens SSD bruker MLC NAND-based flash memory som betyr at selv ved strømbrudd/maskinen er slått av bevares dataene. Tidligere var SLC og i dag Triple Level Cell (TLC) førstnevnte er dyrere men sistnevnte er billigere fordi man får lagret mere plass på SSD disken.

Omtrent det samme som minne, men mister ikke lagreverdien når du skrur av strømmen.

Eldre teknologi

In 1953, IBM recognized the immediate application for what it termed a "Random Access File" having high capacity and rapid random access at a relatively low cost.[1] After considering technologies such as wire matrices, rod arrays, drums, drum arrays, etc.,[1] the engineers at IBM's San Jose California laboratory invented the hard disk drive.[2] The disk drive created a new level in the computer data hierarchy, then termed Random Access Storage but today known as secondary storage, less expensive and slower than main memory (then typically drums) but faster and more expensive than tape drives.[3] The commercial usage of hard disk drives began in 1957, with the shipment of a production IBM 305 RAMAC system including IBM Model 350 disk storage.[4] US Patent 3,503,060 issued March 24, 1970, and arising from the IBM RAMAC program is generally considered to be the fundamental patent for disk drives.

DVD

DVD er eit digitalt lagringsmedium som vert brukt til lagring og avspeling av film med høg video- og lydkvalitet og til lagring av data. DVD har i stor grad teke over for VHS-kassetten. DVD er ei optisk plate som ser ut som ei CD-plate, men som har langt større lagringskapasitet. Ei DVD-plate kan normalt lagre opptil om lag 8 gigabyte med data, mot opptil 800 megabyte på ein CD.

Cache

Cache er betegnelsen på en type høyhastighetsminne i datamaskiner. En datamaskins kjørende programmer (prosesser) ligger i hovedhukommelsen (RAM). Under kjøring flyttes de aktive instruksjonene og dataene kontinuerlig over i hurtigminnet, slik at prosessoren kan hente dem derifra. Det går typisk rundt hundre ganger fortere å lese fra hurtigminne enn fra hovedhukommelsen, så flyttingen over til hurtigminnet øker maskinens regnehastighet betraktelig.

Harddisk

Platelager (engelsk harddisk, forkortet HD, eller hard disk drive, HDD) er et lagringsmedium for binært kodet informasjon på hurtig roterende platelagerskiver. Skivene er dekket av et tynt ferromagnetisk lag der informasjonen lagres som remanens. Denne er ikke flyktig, slik at innholdet blir stående også når platelageret ikke er i drift. I motsetning til sekvensielle lagringsmedier som magnetbånd eller hullstrimler er det ikke nødvendig å søke lineært for å finne ønsket data, derfor regnes platelageret som et valgfritt adresserbart medium (engelsk: random access). Opprinnelig hadde de fleste datamaskiner platelager som bakgrunnslager. I nyere tid har det også kommet flashminner med høy lagerkapasitet på markedet. Flashminner med de samme tilkoplingene som vanlige platelager betegnes som SSD-lager, disse blir ofte også kalt platelager for enkelhets skyld.